Stabekk kino

Adressen er i dag Gamle Ringeriksvei 5. (Gårdsnr. 15, Bruksnr. 121)

Cand.philol. Reberg bygget i 1918 en pensjonatskole med blant annet et hus med gymnastikksal. Huset lå på stedet der Festsalen ligger i dag. I denne gymnastikksalen ble det drevet gymnastikk, men det ble også vist film.

Reberg hadde fått bevilling av kommunen til å starte kino i 1922, men han fikk bare lov å vise film når det var skolefri. Filmtypen man benyttet på den tiden var svært brannfarlig nitratfilm. Brannsikker acetatfilm kom først etter 1950. Ifølge Ole H. P. Disen (se kildene nedenfor) ble film antent ved et uhell, og hele gymnastikksalen brant ned. Gymnastikksalen ble snart bygget opp igjen, men nå leide kommunen lokalet og overtok kinodriften. Ifølge Bjørn Magne Mathisen (se kildene nedenfor) var det bare en liten brann i en isenkramforretning i gymnastikksalbygningen, og denne ble straks slukket.
Kommunens kino i gymnastikksalen ble åpnet 25. august 1923. Det var plass til 200 personer, og en cellist, og en fiolinist sørget for lyd. Filmene som ble vist var blant andre den svenske filmen "Synnøve Solbakken" og Harold Lloyd-filmen "Hastverk". Kinoen gikk godt, og i 1924 vedtok kommunen å kjøpe gymnastikksalen. Overskuddet ble brukt til å dekke kommunens utgifter i forbindelse med utbyggingen på Strand.

Det ble snart behov for en større kino. En tomt som lå mellom gymnastikksalen og undervisningsbygget (det som nå heter Stabækhøi) ble kjøpt av kommunen. Her ble det satt opp en helt ny bygning, og gymnastikksalen ble ombygget til festsal. Resultatet ble den Kinobygningen vi ser her i dag. Den nye kinoen sto ferdig 25. august 1926 med 360 plasser.

Kinobygningen er tegnet av Eilif Arneberg og himlingen av Guy Krogh (1937). Fasaden er i nyklassisk stil med søyler og arkitrav (en hovedbjelke som hviler direkte på søylehodene i klassisk arkitektur). Bygningen er oppført av jernbetong (betong med jernarmering) og isolert med korkplater i 3 til 5 cm tykkelse. Denne kinobygningen var den første i landet som ble oppført i disse materialene. Kinoen hadde 360 sitteplasser ved åpningen.

I kinolokalet på Stabekk ble det også spilt revyer og kabareter som henholdsvis SIF (Stabekk Idrettsforening) og Tennisklubben sto bak. Noen kalte stedet "Provinsens Chat Noir". Åpningsmelodien på premierevyen i 1929 var SIF-marsjen, komponert for anledningen av Knut Drage og fremført av Jens Book-Jenssen. Jens Book-Jenssen vokste opp ved Blomstergartneriet ved Store Stabekk.
Revyene og kabaretene var berømte, og mange kjente underholdere startet sin karriere her. Blant disse finner vi Arvid Nilssen og Arve Opsal.
Arrangementene var også med på å skape et språk, en sjargong, som var et varemerke for ungdommen som vokste opp i området før andre verdenskrig (1940−1945). Eksempler er lakris (tiltrekkende ung jente), res (fest/moro) og kis (ung kjekkas).

Les mer om revyene som ble spilt i kinosalen i artikkelen:
Sandvik, Birger: Stabekkrevyene i 1930-årene. Vest for byen 6 (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1983 - 1986)

Kinodriften ble avviklet i 1997 som følge av at den privatdrevne Kino 1 ble etablert i Sandvika. Kino 1 fikk da, som eneste kino i Bærum, konsesjon for å drive kinofremvisning.
Filmen Cinema Paradiso ble vist som siste forestilling på Stabekk kino.

En brukerforening, i samarbeid med de omkringliggende velforeningene, har drevet lokalt kulturhus i kinobygningen etter at kinoen ble nedlagt. De kaller seg Kulturhuset Stabekk Kino. Brukerforeningen leier lokalene av kommunen, og de får noe økonomisk støtte. Et allsidig kulturtilbud, med blant annet Stabekk Teater, fyller den tidligere kino- og festsalen. Kulturhuset inngår i kommunens Kulturarena. Mer om Stabekk Teater nedenfor.
Stabekk filmklubb viser filmer på Kulturhuset Stabekk kino.

Det har vært butikklokaler i første etasje av bygningen.
Bærums Øl- og Vinsamlag (utsalgssted for øl og vin med kommunal godkjenning, åpnet 1926) lå tidlig her.
Stabekk Sparebank lå i bygningen fra 1948 til 1972. Banken startet i bygningen som ble
Stabekk Kro. Filmen "Olsenbanden og Dynamitt Harry" ble spilt inn i 1968−1970, og her ble Stabekk Sparebank ranet.
Blant andre forretninger kan nevnes A&E. Martinsens isenkram og fargehandel (startet 1936), Vinco Tobakksmagasin (se nedenfor), bokhandel, Bjerke herrefrisør og barber, Ritz Frisørsalong (1930-tallet), Eddis Damefrisørsalong, Din Frisør, skoforretning, Per Roode ur og optisk, urmaker Ole Ingebretsen, Amund Urmaker, møbeltapetserer Inger Eide, Stabekk Møbel og utstyr, Jeppehuset Restaurant og konditori, Den sultne mave (indisk og mexicansk mat), LBR rørhandel og Vintage klær.

Bakken foran kinoen ble kalt Hotellbakken og Svingenbakken.

Mer om Stabekk Teater
Stabekk Teater ble opprettet i januar 2004 av Sigve Bøe og Trine Tandberg på bakgrunn av Sigves visjon om samarbeid mellom barn og ungdom og profesjonelle utøvere. I alle år har teatret holdt til på Kulturhuset Stabekk Kino, der flesteparten av produksjonene blir spilt. I 2017 fikk teatret, i tillegg til aktiviteten i Stabekk Kino, nye flotte lokaler i "Teaterloftet" i nabobygningen.
I snart 20 år har Stabekk Teater oppnådd stor suksess.

Siden 2016 har teatret hatt rekordhøye besøkstall på over 3000 publikummere hvert år, og det har hatt ekstraforestillinger på hovedscenen i Bærum Kulturhus.
Mellom produksjonsperiodene tilbyr Stabekk Teaterskole undervisning i ulike teaterdisipliner for barn og unge fra barneskolen til videregående.

Stabekk Teater er et prosjektteater for barn og ungdom. Målet er å ha en stor og en mindre
produksjon hvert år, i tillegg til avslutningsforestillinger for kursene.
Teateret har som filosofi å forberede alle teaterets medlemmer på å være med i store
teaterproduksjoner.

Stabekk Teater er et av svært få ikkesportslige tilbud til barn og ungdom i Østre Bærum. Det var i 2024 170 elever og 100 frivillige tilknyttet teateret, i tillegg til ansatte.

Kommunen vurderer (2024) å flytte virksomheten til Emma Hjorth.

Mer om Vinco
Vinco (opprinnelig Vinco Tobakksmagasin) lå ved siden av inngangen til kinoen, der det senere var frisør. Navnet er latin og betyr "jeg vinner".
Kiosken ble åpnet i 1926 av Kitty Foss. Hun solgte tobakksvarer, frukt og knask. "En god røk hører med til hjemmets hygge" het det i en annonse fra Vinco. Forretningen gikk i perioder ganske godt. Da Kitty Foss døde i 1950 overtok hennes yngre bror Arne Foss Vinco.
Det var en del innbrudd i kiosken, tobakksvarer var lett omsettelige.
I 1974 overtok Dag Sørli Vinco. Han overtok også Bekkestua Frukt i 1978.
Ulf Larsen eide Vinco på 1980- og 1990-tallet. Larsen eide også den frittstående Kinokiosken som senere ble gatekjøkken. I en periode het denne kiosken Vinco's (Vincos Grill), noe som var forvirrende.
Ulf larsen solgte Vinco til Kitty Foss sin dattersønn Aksel Wiberg som hadde forretningen til år 2000. Da ble det vanskelige tider, blant annet fordi kinoen ble lagt ned i 1997, det kom restriksjoner på å drive spilleautomatene de hadde, og Norsk Tipping og Rikstoto ble flyttet over til dagligvarebutikkene i 1999.
I Aksel Wibergs tid ble kiosken kalt "Sosialsentralen" og Aksel kalte seg sosialarbeider.

En grundigere omtale av Vinco finnes her:
Haave, Morten. (2023). Vinco for røkere. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 63
Kan lånes på bibliotekene i Bærum.

Kilder:

Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel

Lokalhistoriewiki (Om Stabekk kino)

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet

Rik på historie. Bærum Kommune

Stabekk Kino

Lokalhistoriewiki (Om Stabekk Teater og Teaterskole)

Normann, Liv Enersen. (2013). Et lite minne fra Øvre Stabekk. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53

Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene

Disen, Ole H. P. (2017). Filmens og kinoens barndom i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57

Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

Haave, Morten. (2023). Vinco for røkere. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 63

Vestre Stabekk Vel

Budstikka 12. april 2024